Norske sedler spredt utover

Lønn eller utbytte?

Det er ikke krav om at du som eier av et aksjeselskap tar ut lønn, selv om du jobber på vanlig måte. Du kan velge å ta ut lønn eller utbytte, eller la alt overskudd stå i foretaket.

De fleste velger en kombinasjon av lønn og utbytte. Skatteetaten har en teoretisk mulighet til å kreve at det tas ut lønn i stedet for utbytte, men dette blir ikke praktisert på grunn av at den samlede skattebyrden over tid totalt sett blir svært lik, uansett hvordan uttaket fra selskapet gjøres.

Lønn innebærer at skattebyrden utløses med det samme, ved at det betales inn forskuddsskatt. Ved utbytte blir skatten utsatt helt til uttaket faktisk tas.

Selskapsskatten på overskuddet er 25 prosent fra 1.1.2016, etter å ha blitt senket med 2 prosent på forrige statsbudsjett. Hvis det ikke tas verken lønn eller utbytte blir dette den samlede skatten som skal betales.

Utbytte har blitt mindre lønnsomt enn før. Dette er fordi skatt på utbytte i praksis har økt, da utbytteskatt på 25 prosent nå ganges med en faktor på 1,15 og ender opp på 28,75 prosent, minus en eventuell «rabatt» pga. skjermingsfradraget. Dermed blir den totale beskatningen for selskapet og aksjeeieren til sammen 46,6 prosent av pengene som tas ut.

Regler kan endres over natta

Den dagen staten og Skatteetaten bestemmer seg for å endre reglene for utbyttebeskatning er det smart å ha tatt ut mest mulig som lønn på forhånd.

Ved uttak av lønn kommer det arbeidsgiveravgift på toppen: 14,1 prosent de fleste steder i landet. Hvis lønna ikke overstiger grensa for toppskatt, vil samlet skatt for både aksjeeieren og arbeidsgiveravgift for selskapet utgjøre 42,73 prosent. For lønnsnivåer som ligger over toppskatt-grensa, blir det tilsvarende tallet 50,62 prosent for det laveste toppskatt-trinnet. Det øker til 53,25 prosent når lønna overstiger det høyeste trinnet (kr 857 300 kroner i 2014).

Oppsummert ser vi da at det blir litt mindre skatt ved å ta ut lønn under toppskatt-grensa enn å ta ut utbytte, mens det ved lønnsuttak over toppskatt-grensa raskt blir høyere skattebyrde. En kombinasjon av moderat lønn og utbytte er derfor å anbefale for de fleste.

I soner der arbeidsgiveravgiften er lavere en 14,1 prosent kan det være gunstigere å ta ut høyere lønn i stedet for utbytte.

Til slutt er det viktig å huske på at lønnsinntekt gir grunnlag for rettigheter hos Folketrygden, og at utbytte eller sparing av penger i foretaket ikke gir deg noen slike rettigheter.

Regnskapsførere anbefaler gjerne å ta ut lønn tilsvarende seks ganger Folketrygdens grunnbeløp (6G) for å være sikret å ha maksimal dekning i tilfelle langtidssykdom.

Kilde: Regnskapshjelp.no, Regjeringen.no, Skatteetaten, Contando AS.

Oppdatert med ny skattesats for 2016.

<< Tilbake til artikkeloversikten