To menn i dress og en dame i midten med mobiltelefon sitter i et møte forran et vindu

AS som holdingselskap

Holdingselskaper er en populær måte å la et selskap eie aksjer i andre foretak, i stedet for at du står som personlig eier. Dette har flere fordeler.

I 2005 innførte staten for første gang skatt på utbytte. Samtidig ble fritaksmodellen innført. Den gjør at selskaper (i motsetning til privatpersoner) ikke betaler skatt på utbytte det mottar, eller på gevinster ved aksjesalg.

Hvis tre kamerater starter et aksjeselskap sammen, bør hver av dem opprette et eget aksjeselskap i tillegg til felles-selskapet, som står som eier av sine respektive 1/3 av aksjene.

Les mer om holdingselskaper på holdingselskap.no.

Gevinster fra omsetning av aksjer eller utbytte fra felles-selskapet overføres til gründernes respektive holdingselskaper, og skattlegges ikke før eierne bestemmer seg for at pengene skal tas ut til privat forbruk. Dermed får eierne mulighet til å utsette skattleggingen av pengene hvis de ønsker.

Holdingselskap utgjør en ekstra kostnad til regnskapsførsel. Hvis et holdingselskap eier mer enn 50 prosent av aksjene i et annet selskap, er det også krav om at det må ha revisor, selv om det ellers ikke er revisorpliktig av andre grunner (høy omsetning, f.eks.)

Men disse eventuelle ulempene kan likevel lett forsvares i mange tilfeller, som for eksempel i disse tre scenariene:

Salg av bedriften

Dersom det kan bli aktuelt for eieren/eierne av en suksessbedrift å selge seg ut på et senere tidspunkt, er holdingselskap svært gunstig. Ved salg av en bedrift kan det utløses en milliongevinst, som vanligvis ville gitt selgeren personlig skatteplikt umiddelbart. Med et holdingselskap kan pengene stå «på bok» og videreinvesteres i andre selskaper uten at det betales skatt. Eieren kan ta ut lønn eller utbytte fra holdingselskapet i mindre porsjoner, og betaler først skatt når dette blir gjort.

Uenighet om utbytte mellom flere eiere

Når Jon trenger penger til å bygge nytt hus og Knut allerede har nok penger i banken, kan det bli krangel om de skal ta utbytte fra sitt felles AS, eller la pengene bli stående i selskapet. Hvis Knut og Jon er personlige aksjonærer vil et utbytte bety at de begge må betale skatt privat når pengene tas ut. For Knut er dette et unødvendig tap av penger, mens det for Jon er et nødvendig onde hvis han skal få råd til nytt hus.

Problemet ville ha vært eliminert hvis Knut og Jon hadde hatt hvert sitt private holdingselskap. Da kunne begge tatt sitt utbytte over til holdingselskapet, og disponert det som de ville. Jon ville kunne ta utbytte fra holdingselskapet, mens Jon kunne latt pengene godgjøre seg i selskapet, eller reinvestert i f. eks. eiendommer eller aksjer uten å utløse privat skatteplikt.

Eiere med flere eierinteresser samtidig

Hvis du som forretningsmann eller -kvinne skal være involvert i flere selskaper og drive med flere aktiviteter samtidig, er det smart å ha et holdingselskap som kan stå som eier av de ulike prosjektene dine. Spesielt nyttig er dette der det er ulik risiko involvert.

Hvis alle prosjektene dine samles i ett firma, ender det lett med at et mislykket satsingsområde får negative konsekvenser for de vellykkede områdene av selskapet. Med et holdingselskap som paraply over dine ulike satsinger, vil du ha skapt en effektiv modell for spredning av risiko gjennom holdingselskapets eierskap i flere selskaper, mens du som privatperson står på trygg avstand. Ved hjelp av uttak til holdingselskapet kan du enkelt og skattefritt reinvestere overskudd fra ett selskap i ett av de andre selskapene du er (med)eier i.

Finn flere fordeler med holdingselskap på Holdingselskap.no